Quiz om vitenskap.

1. ACO2
2. BH2O Riktig
3. CNaCl
4. DO2

Ett vannmolekyl er to hydrogenatomer og ett oksygenatom.

1. AMerkur Riktig
2. BVenus
3. CMars
4. DJorden

Merkur er innerst. Venus er den varmeste, på grunn av atmosfæren.

1. A6
2. B10
3. C8 Riktig
4. D4

Edderkopper er edderkoppdyr, ikke insekter, og har åtte bein.

1. A90
2. B80
3. C120
4. D100 Riktig

Kokepunktet er 100 grader ved én atmosfæres trykk. Lavere trykk senker det.

1. AOksygen Riktig
2. BOsmium
3. CGull
4. DHydrogen

O er oksygen. Osmium er Os, gull er Au, hydrogen er H.

1. AIsaac Newton
2. BAlbert Einstein Riktig
3. CNiels Bohr
4. DMarie Curie

Einstein publiserte den spesielle relativitetsteorien i 1905 og den generelle i 1915.

1. AKvarts
2. BKorund
3. CDiamant Riktig
4. DTopas

Diamant står øverst på Mohs' hardhetsskala, med 10.

1. A23
2. B48
3. C44
4. D46 Riktig

Vanligvis har kroppsceller 46 kromosomer i 23 par. Egg- og sædceller har 23.

1. AO negativ Riktig
2. BAB positiv
3. CA positiv
4. DB negativ

O negativ regnes som universell giver av røde blodceller. Dette gjelder røde blodceller, ikke plasma.

1. ARibonukleinsyre
2. BDeoksyribonukleinsyre Riktig
3. CDeoksyribose
4. DAdenosintrifosfat

DNA er deoksyribonukleinsyre, molekylet som bærer arvestoffet.

1. AMars
2. BVenus
3. CSaturn Riktig
4. DMerkur

Saturn er kjent for sitt store ringsystem, som består av utallige biter av is og stein.

1. A7
2. B8 Riktig
3. C9
4. D10

Åtte, etter at Pluto ble klassifisert som dvergplanet i 2006.

1. A-10
2. B0 Riktig
3. C4
4. D32

Rent vann har frysepunkt 0 °C ved normalt lufttrykk.

1. AAg
2. BAu Riktig
3. CGo
4. DFe

Gull har symbolet Au. Ag er sølv og Fe er jern.

1. ALouis Pasteur
2. BAlexander Fleming Riktig
3. CMarie Curie
4. DRobert Koch

I 1928 oppdaget Fleming at en muggsopp hindret bakterievekst. Stoffet fikk navnet penicillin.

1. AElektron
2. BNøytron
3. CProton Riktig
4. DFoton

Protonet er positivt elektrisk ladet og finnes i atomkjernen.

1. AVolt
2. BAmpere
3. CWatt
4. DOhm Riktig

Motstand måles i ohm. Volt er spenning, ampere er strøm, watt er effekt.

1. A300 km/s
2. B3 000 km/s
3. C300 000 km/s Riktig
4. D30 km/s

I vakuum går lyset omtrent 300 000 kilometer i sekundet.

1. AVenus
2. BMars Riktig
3. CJupiter
4. DMerkur

Mars ser rød ut fordi overflaten er rik på jernoksid.

1. AEtt døgn
2. BEn måned
3. CEtt år Riktig
4. DTi år

Ett år er tiden jorda bruker på et omløp, omtrent 365 døgn.

1. AOksygen
2. BNitrogen Riktig
3. CKarbondioksid
4. DHydrogen

Tørr luft nær jordoverflaten består av omtrent 78 prosent nitrogen og 21 prosent oksygen.

1. ALeveren
2. BHuden Riktig
3. CHjernen
4. DTynntarmen

Huden dekker kroppens ytre overflate og er kroppens største organ.

1. AElektronet
2. BAtomkjernen Riktig
3. CIonet
4. DMolekylet

Atomkjernen ligger sentralt i atomet, med en sky av elektroner rundt seg.

1. ATid
2. BLysstyrke
3. CAvstand Riktig
4. DTemperatur

Et lysår er strekningen lyset tilbakelegger på ett år, altså en avstand.

1. AHydrogen Riktig
2. BHelium
3. CHafnium
4. DOksygen

Hydrogen har symbolet H og atomnummer 1.

1. AH
2. BNe
3. CHe Riktig
4. DAr

Helium har symbolet He og atomnummer 2.

1. ANatrium
2. BKalium
3. CLitium Riktig
4. DKalsium

Litium har symbolet Li og atomnummer 3.

1. ABe Riktig
2. BB
3. CBa
4. DBr

Beryllium har symbolet Be og atomnummer 4.

1. ABor Riktig
2. BBrom
3. CBeryllium
4. DBarium

Bor har symbolet B og atomnummer 5.

1. ACa
2. BCl
3. CC Riktig
4. DCo

Karbon har symbolet C og atomnummer 6.

1. ANeon
2. BNikkel
3. CNitrogen Riktig
4. DNatrium

Nitrogen har symbolet N og atomnummer 7.

1. AO Riktig
2. BOs
3. CAu
4. DH

Oksygen har symbolet O og atomnummer 8.

1. AFluor Riktig
2. BFosfor
3. CJern
4. DFrancium

Fluor har symbolet F og atomnummer 9.

1. AN
2. BNi
3. CNe Riktig
4. DNa

Neon har symbolet Ne og atomnummer 10.

1. ANeon
2. BNitrogen
3. CNatrium Riktig
4. DNikkel

Natrium har symbolet Na og atomnummer 11.

1. AMg Riktig
2. BMn
3. CMo
4. DHg

Magnesium har symbolet Mg og atomnummer 12.

1. AAluminium Riktig
2. BSølv
3. CArgon
4. DGull

Aluminium har symbolet Al og atomnummer 13.

1. AS
2. BSn
3. CSi Riktig
4. DSb

Silisium har symbolet Si og atomnummer 14.

1. AKalium
2. BPlatina
3. CFosfor Riktig
4. DBly

Fosfor har symbolet P og atomnummer 15.

1. AS Riktig
2. BSi
3. CSn
4. DSc

Svovel har symbolet S og atomnummer 16.

1. AKlor Riktig
2. BKarbon
3. CKalsium
4. DKobolt

Klor har symbolet Cl og atomnummer 17.

1. AAg
2. BAl
3. CAr Riktig
4. DAu

Argon har symbolet Ar og atomnummer 18.

1. AKalsium
2. BKlor
3. CKalium Riktig
4. DKarbon

Kalium har symbolet K og atomnummer 19.

1. ACa Riktig
2. BCl
3. CAr
4. DK

Kalsium har symbolet Ca og atomnummer 20.

1. ATitan Riktig
2. BTinn
3. CTallium
4. DTellur

Titan har symbolet Ti og atomnummer 22.

1. ACo
2. BCl
3. CCr Riktig
4. DCu

Krom har symbolet Cr og atomnummer 24.

1. AMagnesium
2. BMolybden
3. CMangan Riktig
4. DNikkel

Mangan har symbolet Mn og atomnummer 25.

1. AFe Riktig
2. BF
3. CFr
4. DFm

Jern har symbolet Fe og atomnummer 26.

1. ANikkel Riktig
2. BNitrogen
3. CNeon
4. DNatrium

Nikkel har symbolet Ni og atomnummer 28.

1. ACo
2. BCr
3. CCu Riktig
4. DCa

Kobber har symbolet Cu og atomnummer 29.

1. AZirkonium
2. BSølv
3. CSink Riktig
4. DTinn

Sink har symbolet Zn og atomnummer 30.

1. ABr Riktig
2. BB
3. CBe
4. DBa

Brom har symbolet Br og atomnummer 35.

1. ASølv Riktig
2. BGull
3. CArgon
4. DAluminium

Sølv har symbolet Ag og atomnummer 47.

1. ASi
2. BSb
3. CSn Riktig
4. DS

Tinn har symbolet Sn og atomnummer 50.

1. AIndium
2. BIridium
3. CJod Riktig
4. DJern

Jod har symbolet I og atomnummer 53.

1. ABa Riktig
2. BB
3. CBe
4. DBr

Barium har symbolet Ba og atomnummer 56.

1. AGull Riktig
2. BSølv
3. CAluminium
4. DArgon

Gull har symbolet Au og atomnummer 79.

1. AP
2. BPd
3. CPb Riktig
4. DPt

Bly har symbolet Pb og atomnummer 82.

1. AKjernefusjon Riktig
2. BKjernefisjon
3. CKjemisk forbrenning
4. DGravitasjonsenergi alene

I solas kjerne frigjøres energi når lette atomkjerner smelter sammen. Prosessen kalles kjernefusjon.

1. AKoronaen
2. BFotosfæren Riktig
3. CKromosfæren
4. DKonveksjonssonen

Fotosfæren omtales ofte som solas overflate, selv om sola ikke har en fast overflate.

1. AFotosfæren
2. BKromosfæren
3. CKoronaen Riktig
4. DKonveksjonssonen

Koronaen strekker seg utenfor solas synlige skive og blir tydelig når månen skjuler den.

1. AEn strøm av nøytrale vannmolekyler
2. BSmå faste korn fra solas overflate
3. CElektromagnetisk stråling alene
4. DEn strøm av elektrisk ladde partikler Riktig

Solvinden er ladde partikler som strømmer utover fra sola og bærer med seg magnetfeltet.

1. AHeliosfæren Riktig
2. BMagnetosfæren rundt jorda
3. CKuiperbeltet
4. DOorts sky

Solvinden fyller heliosfæren. Området strekker seg langt utenfor planetbanene.

1. ADen roterer ikke rundt sin egen akse
2. BDen roterer én gang på samme tid som den går én gang rundt jorda Riktig
3. CDen roterer dobbelt så fort som den går rundt jorda
4. DDen bruker ett jordår på hver rotasjon

Månens rotasjon er bundet til omløpet rundt jorda. Det kalles synkron rotasjon.

1. AOmtrent like sterk
2. BOmtrent seks ganger så sterk
3. COmtrent en sjettedel så sterk Riktig
4. DOmtrent to ganger så sterk

Den svakere tyngdekraften gjør at astronauter kan ta høye, sprettende steg på månen.

1. ABasalt
2. BPermafrost
3. CMorene
4. DRegolitt Riktig

Nedslag har knust månestein til løse fragmenter og fint støv gjennom milliarder av år.

1. AGamle nedslagsbassenger fylt med størknet lava Riktig
2. BDype hav av flytende vann
3. CStore felt dekket av mørk is
4. DSkygger fra fjell på månens kant

De mørke områdene heter maria. Lava fylte bassengene for milliarder av år siden.

1. APå solbelyste sletter ved ekvator
2. BI permanent skyggelagte områder ved polene Riktig
3. CPå alle de høyeste fjelltoppene
4. DI sentrum av de mørke områdene som kalles hav

Skyggelagte områder ved månens poler er kalde nok til at vannis kan bevares.

1. ANymåne
2. BFørste kvarter
3. CFullmåne Riktig
4. DSiste kvarter

Jorda må være mellom sola og månen slik at jordas skygge kan falle på månen.

1. AFullmåne
2. BFørste kvarter
3. CSiste kvarter
4. DNymåne Riktig

Under en solformørkelse står månen mellom jorda og sola. Dette er mulig ved nymåne.

1. AUmbra Riktig
2. BPenumbra
3. CAlbedo
4. DSenit

Ved en total måneformørkelse beveger månen seg inn i jordas umbra, også kalt helskyggen.

1. AMerkur
2. BVenus Riktig
3. CMars
4. DJupiter

Venus har en tykk atmosfære som holder på varmen gjennom en kraftig drivhuseffekt.

1. AOksygen
2. BHydrogen
3. CKarbondioksid Riktig
4. DHelium

Den tette karbondioksidatmosfæren bidrar til den sterke drivhuseffekten på Venus.

1. ASitronsyre
2. BEddiksyre
3. CMelkesyre
4. DSvovelsyre Riktig

Skyene på Venus består av svovelsyre. Under dem er overflaten svært varm og trykket høyt.

1. ARadar Riktig
2. BFotografering i synlig lys
3. CLaserpulser fra en rover på bakken
4. DSonarmålinger fra romsonden

Magellan kartla den skydekkede overflaten med radar og viste blant annet mange vulkanske former.

1. ASaturn
2. BJupiter Riktig
3. CNeptun
4. DJorda

Jupiter er den største planeten og en gasskjempe.

1. AJorda
2. BVenus
3. CJupiter Riktig
4. DMerkur

Jupiter roterer én gang på omtrent 9,9 timer, raskere enn noen annen planet.

1. AEt stort nedslagskrater
2. BEn vulkan på en fast overflate
3. CEt varig skyggemønster fra en måne
4. DEn stor storm i atmosfæren Riktig

Den store røde flekken er en langvarig virvelstorm i Jupiters atmosfære.

1. AGanymedes Riktig
2. BTitan
3. CEuropa
4. DTriton

Ganymedes går i bane rundt Jupiter og er større enn alle andre måner i solsystemet.

1. ACallisto
2. BGanymedes Riktig
3. CEuropa
4. DTitan

Ganymedes skiller seg ut som den eneste kjente månen med sitt eget magnetfelt.

1. ACallisto
2. BTitan
3. CIo Riktig
4. DMånen

Io går rundt Jupiter og har hundrevis av vulkaner.

1. AJorda og Mars
2. BVenus og Jorda
3. CUranus og Neptun
4. DMars og Jupiter Riktig

De fleste asteroidene i solsystemet holder til i hovedbeltet mellom Mars og Jupiter.

1. ACeres Riktig
2. BPluto
3. CEris
4. DMakemake

Ceres er en dvergplanet i asteroidebeltet, mens mange andre dvergplaneter ligger mye lenger ute.

1. AMars
2. BNeptun Riktig
3. CVenus
4. DJupiter

Kuiperbeltet er et område med mange isrike objekter utenfor Neptuns bane.

1. AEn meteoroide før den treffer atmosfæren
2. BEn meteor som lyser i atmosfæren
3. CMeteoritt Riktig
4. DEn asteroide som fortsatt er i bane

En meteoritt er materiale fra rommet som faktisk kommer helt ned til jordoverflaten.

1. AAlltid mot sola
2. BAlltid mot jorda
3. CAlltid bakover langs banen
4. DBort fra sola Riktig

Solvinden driver ionene bort fra sola. Haleretningen bestemmes derfor ikke bare av kometens bevegelse.

1. ARadiobølger Riktig
2. BRøntgenstråler
3. CSynlig lys
4. DGammastråler

Radiobølger ligger i enden av det elektromagnetiske spekteret med svært lange bølgelengder.

1. ARadiobølger
2. BGammastråler Riktig
3. CMikrobølger
4. DInfrarød stråling

Gammastråler ligger ved spekterets kortbølgede ende, langt utenfor det øyet kan se.

1. ADen kan bare endre atomers bevegelsesenergi
2. BDen kan bare endre kjernens nøytrontall
3. CDen kan slå elektroner løs fra atomer Riktig
4. DDen kan bare snu et atoms magnetiske retning

Ioniserende stråling har nok energi til å endre atomer og molekyler ved å fjerne elektroner.

1. AEt tidsrom med skyfri himmel
2. BEt område der lufttrykket alltid er null
3. CEn åpning i ozonlaget over et teleskop
4. DEt bølgelengdeområde der stråling kan passere atmosfæren Riktig

Atmosfæren absorberer mye stråling, men noen bølgelengder slipper gjennom og kan observeres fra bakken.

1. AElektrisk strømstyrke Riktig
2. BTemperatur
3. CTrykk
4. DAvstand

Ampere er SI-enheten for elektrisk strømstyrke.

1. AElektrisk ladning
2. BTermodynamisk temperatur Riktig
3. CLysstyrke
4. DMasse

Kelvin er SI-enheten for termodynamisk temperatur.

1. AEffekt
2. BFrekvens
3. CKraft Riktig
4. DElektrisk spenning

Newton er SI-enheten for kraft.

1. ALengden
2. BMassen
3. CTemperaturen
4. DFrekvensen Riktig

Hertz brukes for frekvens og tilsvarer antall perioder per sekund.

1. APascal Riktig
2. BJoule
3. CWatt
4. DCoulomb

Én pascal er én newton per kvadratmeter.

1. APositiv
2. BNegativ Riktig
3. CIngen ladning
4. DBåde positiv og negativ ladning samtidig

Elektronene rundt atomkjernen er negativt ladde.

1. AAntallet protoner i kjernen
2. BAntallet elektroner i et nøytralt atom
3. CAntallet nøytroner i kjernen Riktig
4. DAntallet atomkjerner i hvert atom

Isotoper tilhører samme grunnstoff, men har forskjellig antall nøytroner.

1. AAntallet nøytroner i atomkjernen
2. BSummen av protoner og nøytroner
3. CAntallet elektroner i ytterste skall
4. DAntallet protoner i atomkjernen Riktig

Antallet protoner bestemmer hvilket grunnstoff et atom er.

1. AEt ion Riktig
2. BEn isotop
3. CEt molekyl uten nettoladning
4. DEt nøytron

Et atom er elektrisk ladd når antallet elektroner ikke lenger er likt antallet protoner.

1. AI luft
2. BI vann Riktig
3. CLike raskt i begge
4. DLyd kan ikke gå gjennom vann

Lyd går omtrent 1 500 meter per sekund i havvann, mot omtrent 340 meter per sekund i luft.

1. AMars og Jupiter
2. BVenus og Saturn
3. CMånen og sola Riktig
4. DUranus og Neptun

Tyngdekraften fra månen og sola bidrar til de regelmessige endringene i havnivået.

1. AFarge og bølgehøyde
2. BLukt og oksygeninnhold
3. CDybde og månelys
4. DTemperatur og saltholdighet Riktig

Temperatur og saltholdighet påvirker tettheten til vannet og kan drive havstrømmer.

1. ATroposfæren Riktig
2. BEksosfæren
3. CMesosfæren
4. DKoronaen

Troposfæren er det nederste laget av atmosfæren, der vi lever og der det meste av været oppstår.

1. ATroposfæren
2. BMesosfæren Riktig
3. CEksosfæren
4. DStratosfæren

Gassene i mesosfæren bremser meteorer slik at de gløder og vanligvis brytes ned.

1. ATroposfæren
2. BStratosfæren
3. CEksosfæren Riktig
4. DMesosfæren

Eksosfæren er atmosfærens ytterste lag og går gradvis over mot verdensrommet.

1. AMagnetopausen
2. BEkvator
3. CMidthavsryggen
4. DTropopausen Riktig

Tropopausen markerer overgangen fra den nederste delen av atmosfæren til stratosfæren.

1. A27 kilometer Riktig
2. B270 meter
3. C2,7 kilometer
4. D270 kilometer

LHC har en ring med omtrent 27 kilometers omkrets i en tunnel ved CERN.

1. ALyspulser fra vanlige lasere
2. BSterke magnetfelt Riktig
3. CLuftstrømmer inne i røret
4. DTyngdekraft fra store lodd

Superledende elektromagneter styrer partikkelstrålene langs banen i LHC.

1. ANitrogen
2. BHydrogen
3. CHelium Riktig
4. DOksygen

Helium inngår i kjølesystemet som holder magnetene nær det absolutte nullpunktet.

1. A1988
2. B1998
3. C2018
4. D2008 Riktig

LHC ble startet 10. september 2008 etter mange års planlegging og bygging.

1. APlasma Riktig
2. BVæske
3. CKrystall
4. DAerosol

Plasma inneholder ladde partikler og regnes som en egen tilstandsform.

1. AFast stoff
2. BGass Riktig
3. CVæske
4. DKrystall

En gass utvider seg slik at den fyller beholderen, mens faste stoffer og væsker har mer avgrenset volum.

1. ADet må alltid være en gass
2. BDet består av flere ulike atomslag i fast forhold
3. CDet kan ikke brytes ned til enklere stoffer ved kjemiske reaksjoner Riktig
4. DDet kan aldri inngå i en kjemisk forbindelse

Grunnstoffer er rene stoffer som ikke kan deles opp til enklere stoffer ved vanlige kjemiske endringer.

1. ADen øker alltid reaksjonens likevektskonstant
2. BDen øker alltid temperaturforskjellen mellom stoffene
3. CDen endrer alltid sluttproduktenes kjemiske energi
4. DDen gir en reaksjonsvei med lavere aktiveringsenergi Riktig

Katalysatoren gir en alternativ reaksjonsmekanisme og forbrukes ikke i den samlede reaksjonen.

1. APunktet på jordoverflaten rett over stedet der bruddet starter Riktig
2. BStedet inne i jorda der bruddet begynner
3. CDet stedet der etterbølgene slutter
4. DDen ytterste kanten av en jordplate

Selve bruddet starter ved hyposenteret inne i jorda. Episenteret ligger loddrett over dette på overflaten.

1. AElektromagnetiske radiobølger
2. BSeismiske bølger Riktig
3. CBare en langsom varmestrøm
4. DBare strømmer av grunnvann

Energi som frigjøres ved et brudd, sprer seg som seismiske bølger og får grunnen til å riste.

1. AVint Cerf
2. BAlan Turing
3. CTim Berners-Lee Riktig
4. DBill Gates

Tim Berners-Lee utviklet World Wide Web ved CERN i 1989.

1. ANASA
2. BNobelstiftelsen
3. CRoyal Society
4. DCERN Riktig

Det første nettstedet var knyttet til World Wide Web-prosjektet ved CERN.