Quiz om natur.

1. AEukalyptus
2. BBambus Riktig
3. CFisk
4. DBær

Kjempepandaens kost består nesten bare av bambus.

1. ALøve Riktig
2. BElg
3. CØrn
4. DBjørn

Riksvåpenet er en oppreist gulløve med øks på rød bunn.

1. AAfrikansk elefant
2. BSpermhval
3. CBlåhval Riktig
4. DFinnhval

Blåhvalen er det største og tyngste dyret som lever i dag.

1. AHøst
2. BSommer
3. CVinter
4. DVår Riktig

Rekkefølgen er vinter, vår, sommer, høst.

1. A3 Riktig
2. B1
3. C2
4. D8

To hjerter pumper blod gjennom gjellene, og ett driver resten av kroppen.

1. ARespirasjon
2. BFotosyntese Riktig
3. CFordamping
4. DPollinering

I fotosyntesen blir karbondioksid og vann til sukker og oksygen, drevet av lys.

1. AFuru
2. BBjørk
3. CGran Riktig
4. DEik

SSBs tall for 2025 viser at gran utgjorde 44 prosent av volumet, foran furu med 31 prosent.

1. ABrunbjørn
2. BJerv
3. CUlv
4. DIsbjørn Riktig

Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr. I Norge finnes den på Svalbard.

1. ARød fluesopp Riktig
2. BKantarell
3. CSteinsopp
4. DTraktkantarell

Rød fluesopp kjennes blant annet på den røde hatten med hvite flekker. Den er giftig.

1. ASpekkhogger
2. BNarhval Riktig
3. CHvithval
4. DNise

Hos de fleste narhvalhanner utvikles en tann i overkjeven til en lang, spiralsnodd støttann.

1. AKalv
2. BKje
3. CLam Riktig
4. DFole

En saueunge kalles lam fram til omtrent ettårsalderen.

1. AAurora borealis Riktig
2. BAurora australis
3. CLumen polaris
4. DStella nordica

Aurora borealis er nordlys. Aurora australis er sørlys.

1. A4
2. B6 Riktig
3. C8
4. D10

Insekter har seks bein. Edderkopper har åtte og er ikke insekter.

1. ABuorm
2. BSlettsnok
3. CHoggorm Riktig
4. DÆskulapsnok

Hoggormen er Norges eneste viltlevende giftslange.

1. ABambus
2. BEukalyptusblader Riktig
3. CInsekter
4. DFisk

Koalaen lever nesten utelukkende av blader og knopper fra eukalyptustrær.

1. ASteinsopp
2. BKantarell Riktig
3. CTraktkantarell
4. DSjampinjong

Kantarellen har eggegul hatt og butte ribber under hatten. Traktkantarellen har gråbrun hatt og hul stilk.

1. A2
2. B4 Riktig
3. C6
4. D8

Honningbier har to par vinger, altså fire.

1. AFlodhest
2. BSjiraff
3. CAfrikansk savanneelefant Riktig
4. DIsbjørn

Den afrikanske savanneelefanten er det største og tyngste landdyret som lever i dag.

1. AVoks
2. BHonning Riktig
3. CPollen
4. DSirup

Honningbier omdanner nektar fra blomster til honning.

1. AVåren
2. BSommeren
3. CHøsten Riktig
4. DVinteren

De fleste løvtrær i Norge feller bladene om høsten og får nye om våren.

1. AKrypdyr
2. BFisk
3. CAmfibium Riktig
4. DInsekt

Frosker er amfibier. Norske frosker har vanligvis egg og rumpetroll i vann, mens voksne også lever på land.

1. ANitrogen
2. BOksygen Riktig
3. CKarbondioksid
4. DHydrogen

Fotosyntesen bruker lysenergi til å lage sukker. Når vann spaltes i prosessen, frigjøres oksygen.

1. AAlbatross
2. BKongeørn
3. CEmu
4. DStruts Riktig

Strutsen er verdens tyngste nålevende fugl.

1. AJa, hele året
2. BNei Riktig
3. CJa, men bare om vinteren
4. DJa, men bare på Svalbard

Pingviner har ingen naturlige bestander i Arktis. De finnes blant annet i Antarktis og så langt nord som Galápagosøyene ved ekvator.

1. ANebbdyret Riktig
2. BOteren
3. CDelfinen
4. DKenguruen

Nebbdyret er et kloakkdyr: Det legger egg, men gir ungene melk som andre pattedyr.

1. ARegistrering av jordas magnetfelt
2. BRegistrering av elektriske signaler Riktig
3. CRegistrering av polarisert lys
4. DRegistrering av infrarød stråling

Snuten har elektroreseptorer som kan registrere svake elektriske signaler fra insekter.

1. AMelken overføres gjennom navlestrengen
2. BMelken gulper hunnen opp fra magen
3. CMelken skilles ut fra kjertler uten brystvorter Riktig
4. DMelken lagres inne i eggeskallet

Hunnen har melkekjertler, men ikke brystvorter. Ungen slikker i seg melken.

1. AFlygeekorn
2. BLemurer
3. CPungrotter
4. DFlaggermus Riktig

Flaggermus flyr ved å slå med vingene. Flygeekorn kan glide, men har ikke aktiv flyging.

1. AEkkolokalisering Riktig
2. BMagnetisk orientering
3. CKjemisk kommunikasjon
4. DBioluminescens

Mange flaggermus bruker ekkolokalisering når de navigerer og jakter i mørket.

1. ANymfe
2. BPuppe Riktig
3. CEgg
4. DVoksenstadium

Sommerfugler gjennomgår fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom larven og det voksne insektet.

1. AEt sammenhengende vokslag uten skjell
2. BSmå fjær
3. CSmå skjell Riktig
4. DSmå beinplater

Vingeskjellene bidrar til mønstre og farger som brukes til blant annet kamuflasje og signaler.

1. ADe gjør vingene gjennomsiktige for rovdyr
2. BDe sprer en lukt som skjuler sommerfuglen
3. CDe gjør sommerfuglen like giftig som en veps
4. DDe kan lede angrep bort fra hodet og andre livsviktige deler Riktig

En mulig funksjon er å trekke angrepet mot vingekanter, der en skade lettere kan overleves.

1. ADyr Riktig
2. BSopp
3. CLandplanter
4. DBakterier

Koraller er dyr. Mange lever fast på havbunnen og har et nært samarbeid med alger.

1. AHele det harde kalkskjelettet
2. BDe symbiotiske algene i vevet Riktig
3. CAlle tentaklene i kolonien
4. DAlt vannet inne i vevet

Når koraller utsettes for stress, kan de støte ut algene som lever i vevet. Da blir de bleke.

1. ADen er alltid død med en gang
2. BDen har alltid mistet hele kalkskjelettet
3. CDen kan fortsatt være levende og komme seg Riktig
4. DDen har fått flere symbiotiske alger enn før

Bleking er en alvorlig belastning, men koraller kan overleve dersom forholdene bedres.

1. AMat fra filtrering av små fisker
2. BEt nytt kalkskjelett som erstatter korallens
3. CEn beskyttelse som gjør varme ufarlig
4. DMat laget gjennom fotosyntese Riktig

Algene produserer næring og bidrar til korallenes farger. Samarbeidet gagner både algene og korallen.

1. ABrusk Riktig
2. BBeinvev
3. CKitin
4. DKalkplater

Haier er bruskfisker. Brusk er lettere og mer fleksibelt enn bein.

1. AVanlige fiskeskjell uten tannstruktur
2. BSmå tannlignende skjell på huden Riktig
3. CEkstra tenner inne i munnen
4. DSmå leddelte bein under huden

Haihud er dekket av små strukturer som kalles dermale dentikler eller hudtenner.

1. AStimer av store tunfisk
2. BSjøgress og tang
3. CPlankton Riktig
4. DHarde muslinger fra havbunnen

Brugden filtrerer plankton fra vannet med gjellefilteret sitt.

1. ABlåhval
2. BSverdfisk
3. CTunfisk
4. DHvalhai Riktig

Hvalhaien er en fisk, mens blåhvalen er et pattedyr. Hvalhaien lever av små planktoniske organismer.

1. AEggene klekker inne i hunnens kropp Riktig
2. BEggene klekker på havbunnen
3. CEggene klekker i åpne reir på stranden
4. DEggene klekker fritt i vannet

Hvalhaien er ovovivipar: Eggene klekker inne i moren, og ungene fødes levende.

1. AInfrarød varme fra kroppen
2. BElektriske felt Riktig
3. CUltrafiolett lys fra skjelettet
4. DRadiobølger fra fiskens hud

Sanseorganer i det brede hodet hjelper hammerhaien å registrere elektriske felt fra byttedyr.

1. AJern
2. BGull
3. CKobber Riktig
4. DNatrium

Hemocyanin inneholder kobber. Hos mennesker er det jern i hemoglobin som transporterer oksygen.

1. ADen fysiske formen på øyenlinsene
2. BAntallet armer
3. CKjemisk sammensetning i havvannet rundt seg
4. DHudens overflatestruktur Riktig

Små områder i huden kan trekkes inn eller ut og få overflaten til å ligne omgivelsene.

1. AManeter og andre myke havdyr Riktig
2. BHarde skjell fra muslinger
3. CStore mengder sjøgress
4. DFisk med harde beinplater

Lærskilpadden har kjever og bakoverrettede strukturer som hjelper den å holde på myke byttedyr.

1. AGrønn havskilpadde
2. BLærskilpadde Riktig
3. CKarettskilpadde
4. DUekte karettskilpadde

Lærskilpadden har en læraktig, gummiaktig overflate over små beinstrukturer under huden.

1. AFisk og blekksprut
2. BMuslinger og krabber
3. CAlger og sjøgress Riktig
4. DManeter og reker

Voksne grønne havskilpadder er hovedsakelig planteetere, selv om de også kan spise noe animalsk føde.

1. AFor å hente oksygen til gjellene
2. BFor å fylle lungene med vann
3. CFor å ta opp karbondioksid gjennom skallet
4. DFor å puste luft Riktig

Havskilpadder er reptiler og puster luft. De har ikke gjeller som fisk.

1. APå strender på land Riktig
2. BPå bunnen mellom korallene
3. CI flytende tangmatter
4. DI grunne ferskvannsinnsjøer

Hunnene går opp på sandstrender og legger egg i reir i sanden.

1. AHunnen
2. BHannen Riktig
3. CIngen av foreldrene
4. DBegge foreldrene i en felles rugepose

Hunnen overfører egg til hannens rugepose. Der utvikles de før ungene slippes ut.

1. AÅ filtrere plankton fra vannet
2. BÅ puste inn oksygen
3. CÅ holde seg fast i blant annet sjøgress Riktig
4. DÅ pumpe vann over gjellene

Gripehalen hjelper sjøhesten å forankre seg. Den har ikke en vanlig halefinne.

1. AFire
2. BSeks
3. CTi
4. DÅtte Riktig

Bjørnedyr er mikroskopiske dyr med fire par bein og er kjent for å tåle ekstreme forhold.

1. ADen trekker ned og spiser organisk materiale og tilfører næringsstoffer Riktig
2. BDen lager sukker i jorda ved fotosyntese
3. CDen hindrer luft i å trenge ned i jorda
4. DDen fjerner organisk materiale uten å spise det

Meitemark bearbeider blant annet døde blader. Avføringen bidrar med næringsstoffer i jorda.

1. ASvømmeføtter som hos reker
2. BRørføtter drevet av vanntrykk Riktig
3. CMuskuløse armer som hos blekksprut
4. DBrystfinner som hos fisk

Vann beveges inn og ut av rørføttene. Piggene kan også bidra når kråkebollen forflytter seg.

1. AMeitemark og igler
2. BManeter og koraller
3. CSjøstjerner og kråkeboller Riktig
4. DSnegler og muslinger

Sjøpølser tilhører pigghudene, samme store dyregruppe som sjøstjerner og kråkeboller.

1. AKobber i tannemaljen
2. BBetakaroten fra maten som tannpigment
3. CMangan i spyttet alene
4. DJern i tannemaljen Riktig

Jern i emaljen gir mørk oransje farge og bidrar til å styrke tennene.

1. ASom et ror Riktig
2. BSom en gjelle
3. CSom et svømmeblæreorgan
4. DSom et filter for plankton

Halen hjelper beveren å styre i vannet. På land kan den også brukes som støtte.

1. AFisk og krepsdyr
2. BMaur og termitter Riktig
3. CMus og lemen
4. DMuslinger og snegler

Leppebjørnen har lange klør og en munn som er tilpasset å hente og suge opp insekter.

1. ASauropoder
2. BStegosaurer
3. CTheropoder Riktig
4. DCeratopsider

Fugler er levende dinosaurer i theropodgruppen, som også omfatter mange utdødde kjøttetende dinosaurer.

1. ATriceratops
2. BDiplodocus
3. CStegosaurus
4. DArchaeopteryx Riktig

Archaeopteryx-fossiler viser en kombinasjon av fuglelignende trekk og trekk vi kjenner fra andre dinosaurer.

1. AVifteform Riktig
2. BNåleform
3. CHjerteform med lang spiss
4. DRunde skiver som vannliljer

Ginkgobladene er vifteformede og ofte delt i to eller flere lapper.

1. AMørkegrønn hele vinteren
2. BGyllengul Riktig
3. CKlar rød
4. DMørk lilla

Ginkgo er et løvfellende tre. Bladene blir gyllengule før de faller.

1. AAlle trær bytter kjønn hver høst
2. BHvert tre har både hannlige og hunnlige organer
3. CHannlige og hunnlige formeringsorganer sitter på ulike individer Riktig
4. DBare unge trær har formeringsorganer

Et hann- eller hunntre er ett eget individ. Hanntrær produserer pollen, og befruktede hunntrær får frø.

1. AKorkceller på barken
2. BFrøskall
3. CKnoppskjell
4. DRothår Riktig

Rothår øker røttenes kontakt med jorda og tar opp vann som føres videre i planten.

1. AHydroponi Riktig
2. BKompostering
3. CPollinering
4. DPodning

Ved hydroponisk dyrking får planter vann og næringsstoffer fra en løsning i stedet for vanlig jord.

1. ASpiring
2. BTranspirasjon Riktig
3. CPollinering
4. DFrøhvile

Transpirasjon trekker mer vann opp fra røttene og er en del av plantens vanntransport.

1. AHemoglobin
2. BKolesterol
3. CCellulose Riktig
4. DKreatin

Cellulose danner sterke fibre og er en sentral del av plantenes cellevegger.

1. ATransport av sukker fra bladene
2. BTransport av pollen mellom blomster
3. CTransport av oksygen fra fruktene til frøene
4. DTransport av vann og mineraler Riktig

Vedvevet fører blant annet vann og oppløste næringsstoffer over lange avstander i planten.

1. ASukker og andre oppløste organiske stoffer Riktig
2. BBare vann og mineralsalter fra røttene
3. CPollen fra blomstene til røttene
4. DBare oksygen fra lufta til bladene

Silvevet fordeler blant annet sukker som dannes i bladene til andre deler av planten.

1. ALaktose
2. BLignin Riktig
3. CKoffein
4. DHemocyanin

Lignin forsterker celleveggene og bidrar til at karplanter kan vokse høyt.

1. AFrø inne i frukter
2. BKonglefrø
3. CSporer Riktig
4. DBlomsterpollen

Bregner er frøløse karplanter. Sporene dannes i sporehus som ofte sitter under bladene.

1. APollenet må løses opp før det spirer
2. BFrøene må sprekke før befruktningen
3. CEggcellene må vaskes ut av planten
4. DSædcellene må svømme fram til eggcellene Riktig

Mosenes sædceller er avhengige av vann for å svømme fram til eggcellene.

1. ATrådlignende strukturer som fester planten til underlaget Riktig
2. BSporehus som produserer kjønnsceller
3. CBladåpninger som regulerer vanntap
4. DKar som transporterer sukker til røttene

Rhizoider forankrer moser. De er ikke ekte røtter som hos karplanter.

1. ACellulose
2. BKitin Riktig
3. CKeratin
4. DStivelse

Kitin bidrar til styrke og beskyttelse i soppens cellevegg.

1. ADe mangler all form for cellevegg
2. BDe har bare celler uten cellekjerne
3. CDe mangler klorofyll og kloroplaster Riktig
4. DDe lever alltid uten tilgang til lys

Sopp får energi fra organiske stoffer, i stedet for å lage sukker ved hjelp av sollys.

1. AEn bakterie
2. BEn grønnalge
3. CEt encellet dyr
4. DEn encellet sopp Riktig

Bakegjær er en encellet sopp som blant annet brukes i baking og gjæring.

1. AHyfer Riktig
2. BRhizoider
3. CRothår
4. DLedningsstrenger

Hyfer kan danne et tett nettverk i jord eller annet materiale.

1. ASporehus
2. BMycel Riktig
3. CPollen
4. DKloroplast

Mycelet utgjør mye av soppens kropp og kan vokse i blant annet jord og råtnende materiale.

1. ABare moser som vokser tett sammen
2. BEt samarbeid mellom to blomsterplanter
3. CEt samarbeid mellom sopp og en fotosyntetiserende alge eller cyanobakterie Riktig
4. DEn bakteriekoloni uten andre organismer

Den fotosyntetiserende partneren lager næring, mens soppen blant annet bidrar med beskyttelse og mineraler.

1. AEt samliv mellom sopp og insekter
2. BEt lag av døde blad på jordoverflaten
3. CEn type formering med frø uten befruktning
4. DEt samliv mellom sopp og planterøtter Riktig

Soppen og planten utveksler ressurser. Samlivet kan forbedre plantens tilgang på vann og næringsstoffer.

1. ADe frigjør næringsstoffer fra dødt organisk materiale Riktig
2. BDe binder all næring permanent i dødt materiale
3. CDe produserer oksygen ved fotosyntese
4. DDe omdanner alle mineraler til solenergi

Nedbrytingen gjør at næringsstoffer fra døde planter og dyr kan brukes av andre organismer.

1. ABare hvor mange arter som finnes
2. BFlere sammenkoblede forbindelser mellom hvem som spiser hvem Riktig
3. CBare hvordan samme art formerer seg
4. DBare hvordan vann beveger seg i jorda

Et næringsnett viser flere mulige veier for energi og næring, i stedet for én enkel næringskjede.

1. ABare dyreartene i et område
2. BBare organismene, uten miljøet rundt
3. COrganismene og samspillet deres med det ikke-levende miljøet Riktig
4. DBare temperatur, nedbør og jord

Et økosystem omfatter både levende organismer og faktorer som vann, jord og temperatur.

1. ASekundærkonsumenter, som små rovdyr
2. BBare uorganiske mineraler fra jorda
3. CTertiærkonsumenter, som topprovdyr
4. DPrimærprodusenter, som planter og alger Riktig

Planteetere er primærkonsumenter fordi de får næring direkte fra produsentene.