Quiz om språk.

1. ASpansk
2. BPortugisisk Riktig
3. CItaliensk
4. DFransk

Portugisisk er det offisielle språket i Brasil.

1. AGrip dagen Riktig
2. BKjenn deg selv
3. CTid er penger
4. DLev evig

Carpe diem betyr «grip dagen» og stammer fra et dikt av Horats.

1. A26
2. B28
3. C29 Riktig
4. D30

Det norske alfabetet har 29 bokstaver, inkludert æ, ø og å.

1. AAntonym
2. BPalindrom
3. CHomonym
4. DSynonym Riktig

Synonymer har samme eller nesten samme betydning.

1. APalindrom Riktig
2. BAnagram
3. CAkronym
4. DRim

Et palindrom leses likt begge veier, som «rotor».

1. ASnabel-a
2. BKrøllalfa Riktig
3. CAmpersand
4. DHashtag

Tegnet @ kalles krøllalfa på norsk.

1. AEngelsk
2. BSpansk
3. CMandarin Riktig
4. DHindi

Mandarin har flest morsmålsbrukere ifølge Ethnologue.

1. A2
2. B1
3. C4
4. D3 Riktig

Hankjønn, hunkjønn og intetkjønn gir tre kjønn. Bokmål tillater også et system med felleskjønn og intetkjønn.

1. AHomofoner Riktig
2. BSynonymer
3. CAntonymer
4. DPrefikser

Homofoner uttales likt, men har ulik betydning.

1. ASetningslære
2. BOrds opphav og historie Riktig
3. CRettskriving
4. DTegnsetting

Etymologi handler om ordenes opphav og betydningshistorie.

1. AEt ord med motsatt betydning Riktig
2. BEt ord som betyr det samme
3. CEt ord som staves baklengs
4. DEn skrivemåte

Antonymer er ord med motsatt betydning, som «varm» og «kald».

1. ATysk Riktig
2. BFransk
3. CItaliensk
4. DNederlandsk

Tysk er det offisielle språket i Østerrike.

1. AManner
2. BMenn Riktig
3. CMennene
4. DMans

«Menn» er ubestemt flertall; «mennene» er bestemt flertall.

1. AGod natt
2. BVel bekomme Riktig
3. CTakk for maten
4. DSkål

Bon appétit er fransk og brukes for å ønske noen et godt måltid.

1. A5
2. B7
3. C9 Riktig
4. D10

Vokalbokstavene er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å.

1. AKrøllalfa
2. BEt-tegn Riktig
3. CParagraftegn
4. DTankestrek

Et-tegnet, også kalt ampersand eller og-tegn, står for «og».

1. ALatinsk
2. BKyrillisk Riktig
3. CGresk
4. DArabisk

Russisk skrives med det kyrilliske alfabetet.

1. AFor eksempel
2. BOg så videre Riktig
3. CDet vil si
4. DBlant annet

Etc. er en forkortelse for det latinske et cetera, «og så videre».

1. ABokmål og nynorsk Riktig
2. BRiksmål og samnorsk
3. CDansk og svensk
4. DNorsk og samisk

Norsk har to offisielle skriftspråk: bokmål og nynorsk.

1. ASubstantiv
2. BVerb Riktig
3. CAdjektiv
4. DPreposisjon

Verb kan betegne handlinger, prosesser eller tilstander.

1. AWorld Wide Web Riktig
2. BWorld Web Watch
3. CWide World Web
4. DWorld Wireless Web

WWW står for World Wide Web.

1. ADialekt Riktig
2. BSkriftspråk
3. CSynonym
4. DGrammatikk

En dialekt er en språkvariant som er knyttet til et geografisk område.

1. AGod appetitt
2. BGod natt
3. CGod tur Riktig
4. DVelkommen

Bon voyage er fransk og betyr «god tur».

1. AAdjektiv
2. BAdverb Riktig
3. CArtikkel
4. DSubstantiv

Her er «fort» et adverb som sier hvordan hun løper.

1. ASubstantiv Riktig
2. BVerb
3. CPreposisjon
4. DAdverb

Et substantiv kan navngi blant annet ting, personer eller begreper. Sykkel er navnet på en ting.

1. AVerb
2. BPronomen
3. CSubjunksjon
4. DAdjektiv Riktig

Grønn beskriver en egenskap ved jakken og er derfor et adjektiv.

1. ASko
2. BRask
3. CHun Riktig
4. DUnder

Personlige pronomen viser til personer, dyr eller ting uten å gjenta navnet.

1. ASubstantiv
2. BPreposisjon Riktig
3. CVerb
4. DAdjektiv

Preposisjonen står foran en utfylling og kan blant annet uttrykke hvor noe befinner seg.

1. APreteritum Riktig
2. BPresens
3. CInfinitiv
4. DPresens perfektum

Preteritum plasserer en situasjon i fortid, før tidspunktet setningen blir sagt eller skrevet.

1. APreteritum
2. BInfinitiv
3. CPreteritum perfektum
4. DPresens Riktig

Presens er nåtidsformen av verbet. Formen kan også brukes om vaner og andre forhold som gjelder over tid.

1. APreteritum
2. BPresens
3. CInfinitiv Riktig
4. DImperativ

Infinitiv er en ubøyd verbform som på norsk ofte har infinitivsmerket å foran seg.

1. APreteritum
2. BPresens perfektum Riktig
3. CPresens
4. DInfinitiv

Presens perfektum består av et hjelpeverb i presens og hovedverbet i perfektum partisipp.

1. AKomparativ Riktig
2. BPositiv
3. CSuperlativ
4. DInfinitiv

Adjektiver kan gradbøyes som fin, finere og finest. Midtformen er komparativ.

1. AFin
2. BFinere
3. CFine
4. DFinest Riktig

Superlativ er formen som uttrykker høyeste grad, slik finest gjør i gradbøyingen av fin.

1. ASpørrepronomen
2. BResiprokt pronomen
3. CRefleksivt pronomen Riktig
4. DUbestemt pronomen

Seg viser tilbake til subjektet. Personen som vasker, er også personen som blir vasket.

1. AFortid
2. BGjensidighet Riktig
3. CBestemthet
4. DEn ubestemt mengde

Hverandre brukes når handlingen går begge veier mellom deltakerne.

1. ABrevet blir lest Riktig
2. BMina leser brevet
3. CMina leste brevet
4. DMina vil lese brevet

I passiv blir den som eller det som handlingen retter seg mot, grammatisk subjekt.

1. AAdverb
2. BPronomen
3. CVerb
4. DDeterminativ Riktig

Grunntall regnes som mengdeord innen ordklassen determinativ. Den eldre klassen talord er fordelt på andre klasser.

1. ASubstantiv
2. BPreposisjon
3. CAdjektiv Riktig
4. DPronomen

Ordenstall regnes som adjektiv, mens grunntall er mengdeord blant determinativene.

1. ASuffiks
2. BPrefiks Riktig
3. CArtikkel
4. DObjekt

U- står foran ordets base og kalles et prefiks.

1. AEn orddel som legges til på slutten Riktig
2. BEn selvstendig setning
3. CEn stavelse som alltid står først
4. DEt tegn for pause

Suffiks føyes til slutten av et ord, en stamme eller en rot.

1. AFonem
2. BStavelse
3. CSetningsledd
4. DMorfem Riktig

Morfem handler om betydning eller grammatisk funksjon, og et ord kan inneholde flere morfemer.

1. ADen første bokstaven i et navn
2. BEn gruppe synonyme ord
3. CEn betydningsskillende klasse av språklyder Riktig
4. DEn bøyningsendelse

Når bytte av én språklyd gir et nytt ord, kan lydene representere forskjellige fonemer i språket.

1. AAntonymer
2. BAllofoner Riktig
3. CMorfemer
4. DAkronymer

Et fonem kan uttales på forskjellige måter uten at ordets betydning endres. Variantene kalles allofoner.

1. ASpråklydenes fysiske og fysiologiske egenskaper Riktig
2. BOpphavet til stedsnavn
3. CRettskrivningsregler alene
4. DSammenhengen mellom dialekt og inntekt

Fonetikk undersøker blant annet hvordan språklyder produseres, overføres og oppfattes.

1. AAkustisk fonetikk
2. BAuditiv fonetikk
3. CHistorisk semantikk
4. DArtikulatorisk fonetikk Riktig

Artikulatorisk fonetikk handler om produksjonen av lyder, blant annet med tunge, lepper og stemmebånd.

1. AHvordan nye ord blir funnet opp
2. BHvordan bokstaver tegnes
3. CHvordan setninger og fraser bygges opp Riktig
4. DHvordan et språk får et navn

Syntaksen styrer blant annet ordstillingen og forholdet mellom leddene i setninger.

1. ASpråklydenes styrke
2. BSpråkets betydning og mening Riktig
3. CHåndskriftens form
4. DBoktrykkets teknikk

Semantikk handler om betydningen til ord, fraser og setninger.

1. AHvordan kontekst bidrar til meningen i en ytring Riktig
2. BHvordan bokstaver plasseres i alfabetet
3. CHvordan verb bøyes i fortid
4. DHvordan lydbølger måles

Pragmatikk ser på hvordan situasjonen rundt en ytring er med på å bestemme meningsinnholdet.

1. AForkortelse
2. BGrammatisk passiv
3. CDirekte sitat
4. DMetafor Riktig

Solstråle brukes her i overført betydning om en person, ikke om en faktisk stråle fra sola.

1. ASimilen må være på latin
2. BSimilen er alltid en forkortelse
3. CSimilen sammenligner uttrykkelig, ofte med «som» Riktig
4. DSimilen kan bare beskrive dyr

En simile sier at noe ligner noe annet. I en metafor settes bildet mer direkte i stedet for det som beskrives.

1. AEt ord som er likt baklengs
2. BEt lydhermende ord Riktig
3. CEt ord med motsatt betydning
4. DEt ord som har tre kjønn

Ord som plask og mjau etterligner lyder og kan kalles onomatopoetika.

1. AAkronym Riktig
2. BDiftong
3. CMorfem
4. DSosiolekt

Et akronym er et initialord som leses som et ord, i stedet for bokstav for bokstav.

1. AAntonymi
2. BAllofoni
3. CSamsvarsbøyning
4. DPolysemi Riktig

Polysemi gjelder ulike, men beslektede betydninger av samme ord.

1. ATo identiske konsonanter
2. BEn stum bokstav
3. CTo ulike vokallyder i samme stavelse Riktig
4. DEn bøyningsendelse

Diftonger finnes blant annet i norske ord som sau og hei.

1. AEt avsluttende punktum
2. BEt lite tegn som føyes til en bokstav Riktig
3. CEn parentes rundt et sitat
4. DEn markering av nytt avsnitt

Aksenter, prikker og ringer kan endre eller presisere hvordan en bokstav leses.

1. ARettskriving eller stavemåte Riktig
2. BTonefall
3. CSetningsrytme
4. DOrdets opphav

Ortografi er skriftspråkets regler og normer for hvordan ordene skrives.

1. ADen brukes bare i dikt
2. BDen består bare av tegn
3. CDen har ingen grammatikk
4. DDen er knyttet til en sosial gruppe Riktig

En sosiolekt kan uttrykke sosial tilhørighet gjennom blant annet ordvalg, uttale og bøyning.

1. AEt språk uten skrift
2. BEn bestemt fransk dialekt
3. CEt felles språk mellom folk med ulike morsmål Riktig
4. DEt utdødd språk fra middelalderen

Et språk fungerer som lingua franca når mennesker bruker det til å kommunisere på tvers av morsmål.

1. A7. Oktober
2. B7. oktober Riktig
3. C7 Oktober.
4. D7. OKtober

Månedsnavn skrives med liten forbokstav på norsk.

1. AKomma Riktig
2. BKolon
3. CBindestrek
4. DApostrof

Det skal stå komma foran men når det ikke allerede står et sterkere skilletegn der.

1. Ae post
2. Bepost
3. Ce—post
4. De-post Riktig

Når en enkelt bokstav er første ledd i en slik sammensetning, brukes bindestrek.

1. ASemikolon
2. BApostrof
3. CKolon Riktig
4. DBindestrek

Kolon kan stå foran en oppramsing, slik som en liste over tre ting.

1. AMarkere et spørsmål
2. BSkille to nært beslektede helsetninger Riktig
3. CDele et ord ved linjeskift
4. DInnlede en vanlig punktliste

Semikolon gir et lite opphold mellom helsetninger som henger tett sammen.

1. AÅ Riktig
2. BOg
3. CMen
4. DEller

Sove er en infinitiv som utfyller prøver, og får infinitivsmerket å foran seg.

1. AEtter «hvis»
2. BEtter «blir»
3. CIngen steder
4. DEtter «regner» Riktig

En leddsetning som står først i en helsetning, avsluttes med komma.

1. ADet greske alfabetet
2. BDet arabiske alfabetet
3. CDet latinske alfabetet Riktig
4. DDet kyrilliske alfabetet

Norsk bruker det latinske alfabetet med tillegg av bokstavene æ, ø og å.

1. ADen indoeuropeiske
2. BDen uralske Riktig
3. CDen afroasiatiske
4. DDen austronesiske

Finsk hører til den finsk-ugriske greinen av de uralske språkene.

1. ADen romanske Riktig
2. BDen slaviske
3. CDen germanske
4. DDen keltiske

Rumensk er et romansk språk og går historisk tilbake til latin.

1. ANordgermansk
2. BØstromansk
3. CVestsemittisk
4. DVestslavisk Riktig

Polsk hører til den vestslaviske gruppen sammen med blant annet tsjekkisk og slovakisk.

1. ADet kyrilliske
2. BDet greske
3. CDet latinske Riktig
4. DDet hebraiske

Polsk skrives med latinske bokstaver og bruker også diakritiske tegn og bokstavkombinasjoner.

1. AHiragana
2. BHangul Riktig
3. CDevanagari
4. DKatakana

Hangul, også skrevet hangeul, er navnet på koreansk skrift i Sør-Korea.

1. AStavelsesskrift Riktig
2. BEt rent konsonantalfabet
3. CBildeskrift uten lydverdi
4. DEn variant av kyrillisk

Hiraganategn representerer blant annet en vokal eller en konsonant kombinert med en vokal.

1. AHiragana alene
2. BHangul
3. CDet hebraiske alfabetet
4. DKatakana Riktig

Katakana brukes blant annet til fremmedord og navn fra mange andre språk.

1. AFra venstre mot høyre
2. BAlltid nedenfra og opp
3. CFra høyre mot venstre Riktig
4. DAnnenhver linje i motsatt retning

Hebraisk skrives fra høyre mot venstre, også i moderne bøker og aviser.

1. ADen germanske
2. BDen semittiske Riktig
3. CDen uralske
4. DDen slaviske

Arabisk er et semittisk språk innen den afroasiatiske språkfamilien.

1. ADet har ingen påvist slektskap med andre språk Riktig
2. BDet kan ikke skrives
3. CDet tales bare av én familie
4. DDet har ikke vokaler

Språkforskere har ikke påvist at baskisk tilhører noen annen kjent språkfamilie.

1. AGaeilge
2. BCymraeg
3. CSuomi
4. DEuskara Riktig

Euskara er språkets eget navn. Baskisk brukes i Baskerland i Spania og Frankrike.

1. AIvar Aasen
2. BNoam Chomsky
3. CLudwik Lejzer Zamenhof Riktig
4. DFerdinand de Saussure

Zamenhof var en polsk lege som lanserte esperantoprosjektet i 1887.

1. ADen første
2. BDen nest siste Riktig
3. CDen siste
4. DDet varierer uten en fast regel

Esperanto har fast trykk på nest siste stavelse i flerstavelsesord.

1. ANorrønt Riktig
2. BGotisk
3. CLatin
4. DGammelfinsk

Norrønt ble brukt i Norge og i flere områder som ble bosatt fra Norge i vikingtiden og middelalderen.

1. ABare gjennom lyd
2. BBare gjennom skrift
3. CGjennom berøring av punktskrift
4. DGjennom synet Riktig

Tegnspråk bruker blant annet håndbevegelser, mimikk og kroppsholdning.

1. AHele verden bruker ett identisk tegnspråk
2. BTegnspråk mangler grammatikk
3. CDet finnes forskjellige tegnspråk Riktig
4. DTegnspråk er alltid ordrett oversatt talespråk

Tegnspråk er fullverdige naturlige språk, og det finnes ulike tegnspråk og språkvarianter.

1. ASyntaks
2. BTonelag Riktig
3. CPrefiks
4. DOrtografi

Tonelag kan skille ord som ellers har samme lyder og trykk. Ikke alle norske dialekter har denne forskjellen.